Derfor heier Atyp på norske redaktørstyrte medier

Det er mange ting vi tar for gitt i Norge, og demokrati er en av dem. Demokrati er ikke gratis, men er vi ikke villige til å betale for det? Norske redaktørstyrte medier er viktige for det norske demokratiet. De bidrar til åpenhet, transparens og journalistikk som belyser saker fra alle sider med høy grad av integritet og etiske standarder.

Se bare på hva nyhetsåret 2023 har bragt oss til nå. Dette året har vært preget av en rekke politiske skandaler, som har berørt de fleste politiske partier. Disse ville ikke vært avdekket uten redaktørstyrte medier. Enda viktigere er kanskje hvordan kvalitetsjournalistikk bidrar til å begrense polarisering av samfunnet. Hvordan hadde dette utartet, dersom sosiale medier var premissgivende? Som nasjon, er det grunn til å tro at vi ikke hadde kommet styrket ut, men splittet. For vi kommer styrket ut av dette, når alle sider er belyst og alle saker konkludert. Standardene vil bli hevet, og de vil bli etterfulgt i større grad enn før. Algoritmer belønnes av splid. Journalistikk belønnes med debatt og deltakelse i demokratiet.

Det som er synd, er at vi i Norge tar dette litt for gitt. Det er det ingen grunn til. Redaktørstyrte medier sliter nemlig med finansieringen. Ikke fordi de ikke gjør en god nok jobb, men fordi forretningsmodellen er vanskeligere enn for f.eks. sosiale medier. Journalistikk koster, og når abonnementskostnadene ikke strekker til, blir annonseinntekter livsviktig. Konkurransen om betalende abonnenter er allerede knallhard i jungelen av strømmetjenester, podcaster og musikktjenester.

På reklamesiden konkurrerer store og små norske redaktørstyrte medier med gigantiske internasjonale maskiner. Det har gitt dem enorme konkurransefortrinn, men vi tror dette kanskje vil snu nå. Utløsende for den påstanden er cookiens død. Det skjer samtidig som AI gjør et sterkt inntog i søk og utfordrer Google sin enerådende posisjon. Dette utløser en rekke endringer og utfordringer for de store reklamemaskinene som Google, Facebook, TikTok, Instagram og SnapChat. Det utløser også et lite skred av spørsmål og muligheter for å reflektere. Vi har reflektert rundt 4 sentrale spørsmål og kommet til én konklusjon:

Et etisk spørsmål: Hva slags samfunn vil vi bidra til?

• • Vi vil bidra til et styrket demokratisk samfunn, ved å prioritere redaktørstyrte medier der vi kan. Fordeling av reklamekroner er fordeling av makt og i mange tilfeller mener vi norske redaktørstyrte medier kan erstatte utenlandske redaksjonsløse medier, som lever på grensen av skatte- og personvernsetikk. Når disse mediene nå mister mulighetene til å utnytte tredjepartsdata og den rigorøse arkitekturen som er bygget rundt cookies, bør det bli enklere for de fleste å gjøre et etisk fornuftig medievalg.

Et teknisk spørsmål: Hvordan skal vi erstatte gammel cookie-arkitektur med ny bærekraftig arkitektur?

• Cookien har uten tvil vært av stor betydning for hvordan vi jobber med digitale medier, gjennom måling, målretting og generell digital arkitektur. Det er nå liten grunn til å fortsette i samme spor. Nå forsvinner den altså straks og det er bred enighet om at førstepartsdata og samtykker er den beste løsningen. Redaktørstyrte medier i Norge har vært eksemplarisk gode på å sikre førsteparts samtykker og innsikt i egne brukere. Dette gir et glimrende utgangspunkt for en etisk og markedsmessig bærekraftig arkitektur.

Et juridisk spørsmål: Hvordan skal vi sikre at alt vi gjør på vegne av annonsører tilfredsstiller alle GDPR-krav og juridiske krav som også vil gjelde tredjeparts tredjepartsleverandører?

• • Førsteparts samtykke til databruk i medier som har alt å tape på misbruk, er den beste løsningen vi kan ønske oss. Norske medier vil trolig også ha like strenge krav til sine tredjepartsleverandører som til egne løsninger. Fra et cybersecurity ståsted, er dette svært viktig, fordi vi som mediekjøpere også har et ansvar for tredjepartsleverandørers tredjepart. Eksempel: Dersom selskap X blir utsatt for et cyber-angrep, fordi de direkte eller indirekte har kjøpt medieeksponering i et gitt medium som benytter en tredjepartsleverandør som ikke etterlever GDPR-krav – ja, så er selskap X (og den som kjøper på vegne av selskap X) ansvarlig. Vi tror den juridiske risikoen ved bruk av norske redaktørstyrte medier, er minimal.

Et klimaspørsmål: Hvordan kan vi bidra til et redusert karbonavtrykk, ved å redusere unødvendige eksponeringer, distribusjon og lagring av data?

• • Uten cookies, vil treffsikkerhet og effekt synke. I september 2012 skrev Forbes følgende: “The loss of third-party cookies will make it much harder for advertisers to track users across the web and serve them targeted ads. This will lead to less effective advertising and could reduce the overall size of the digital advertising industry”. At effekten vil avta er det bred enighet om, men om det vil medføre mindre reklame er høyst usikkert. Sannsynligheten for at reklametrykket vil øke for å kompensere for redusert effekt er minst like stor. Begge deler er dårlige nyheter. Dersom trykket reduseres, vil den økonomiske bærekraften synke for annonsører. Dersom det øker, vil karbonavtrykket fra digital reklame øke – og det avtrykket er allerede betydelig. Det er trolig svært få annonsører, som ønsker å bidra til økt klimabelastning. Her ligger det også et sterkt forbrukerincentiv til førstepartssamtykke. Gode data er det viktigste premisset for å unngå overeksponering og innenfor juridiske og etiske rammer, besitter redaktørstyrte medier i Norge en enorm ressurs. CRM-matching og Retail Media Setups er i sterk framvekst i f.eks. USA og UK. Vi kommer til å se mer av det, og fra et økonomisk og klimamessig bærekraftperspektiv er det positivt.

For oss blir svaret enkelt: Vi heier på norske redaktørstyrte medier og vi tror cookiens død bør være startskuddet for betydelig endring i kanaliseringen av norske reklamekroner.

Sammen, har vi en mulighet til å gjøre valg som påvirker samfunnsutviklingen positivt. Med på kjøpet, får vi en rekke økonomiske, tekniske, klimamessige og juridiske fordeler.

Godt medievalg!