Kategori:

Hvorfor er det ikke flere som satser på en «Sometimes off» strategi?

Rådgiver Svein Larsen stiller spørsmålstegn ved om «Always On» alltid er den rette løsningen.

Å avdekke flokkmentalitet er en anerkjent måte for å lete etter muligheter for konkurransefortrinn. Når alle konkurrentene kler seg i blått, blir man mer synlig og gjenkjennelig hvis man velger rødt. Flokkmentalitet oppstår gjerne når folk slutter å stille spørsmål ved etablerte sannheter.  En slik sannhet er at man trenger en «always on» strategi.

Det er selvfølgelig mange gode grunner til å velge en strategi som innebærer at man alltid er til stede i media. Den viktigste er at det i mange kategorier alltid er noen som er i markedet for produkter fra kategorien, og at det er større sannsynlighet for å huske et merke man ble eksponert for i går enn i fjor.

Jeg tror likevel mange vil være tjent med å stille flere spørsmål og sette strengere krav til sin «always on»-tilstedeværelse. «Always on» bør ikke være en «default»-plan, men et strategisk valg. Og som andre strategiske valg, så har også «always on» noen kostnader. Det er f.eks. ganske dyrt å være kontinuerlig til stede, i hvert fall hvis tilstedeværelsen skal bidra til å styrke merkevaren. Det krever en medieplan og et budskap som faktisk når og berører mange kontinuerlig.

Og her ligger muligheten for de som velger å være «sometimes off». Når konkurrentene velger å smøre budsjettene tynt utover medieflater hvor de på forhånd har gitt opp å stjele mer enn et par sekunder, blir det lettere å stå ut for de som våger å samle ressursene slik at aktivitetene de gjennomfører faktisk blir lagt merke til og husket.

De senere årene har flere annonsører revurdert sin digitale tilstedeværelse. For eksempel valgte Adidas i 2019, basert på omfattende analyser av hva som drev salg og lønnsomhet på lang sikt, å redusere denne kraftig for å frigjøre penger til å gjøre flere store kampanjer for å øke merkeattraktivitet.

Så hvis du er litt usikker på hva always-on strategien faktisk skal bidra med, eller hvis det er vanskelig å få øye på et reelt bidrag, så er det kanskje tid for å revurdere. Jeg tror hverken Facebook, Snap eller TikTok er avhengige av norske sponsorer.

Ønsker du mer informasjon?

Morten Micalsen

Andre lignende artikler:

Atyp + Bilkollektivet 🚗💨
Atyp + Bilkollektivet 🚗💨

Bilkollektivet er Norges eldste og største bildelingstjeneste, eid av medlemmene. Det er en non-profit organisasjon. Målet er å redusere antall biler og penger brukt på bil ved å tilby folk å disponere bil kun når de trenger det

read more
Karakterdreven historiefortelling oppnår vesentlig bedre oppmerksomhet enn forklarende reklame
Karakterdreven historiefortelling oppnår vesentlig bedre oppmerksomhet enn forklarende reklame

Det er godt dokumentert at reklame rettet mot høyre hjernehalvdel i større grad engasjerer følelser, huskes bedre og derfor er mer effektiv på lang sikt enn reklame rettet mot venstre hjernehalvdel (Se f.eks. Orlando Wood, Lemon – how the advertising brain turned sour). I denne analysen ser vi på forskjellene i evne til å generere oppmerksomhet mellom filmer som aktiviserer henholdsvis høyre og venstre hjernehalvdel.

read more

Atyp avslører: Distinkte merkemarkører gjorde underverker for content-løpet til Norges største arbeidsplass

Honningcentralen ville minne folk om ulike fordeler ved bruk av honning. En viktig del av mediemiksen var å lage en content-artikkel med tilhørende native-annonser.

10 vitenskapelig dokumenterte snarveier til reklameeffekt

I Atyp er vi mer enn gjennomsnittlig opptatt av å skape effekt. Effekt handler i de fleste tilfeller om å påvirke adferd, og vi lener oss derfor mot adferdspsykologien for å hente kunnskap og inspirasjon til hvordan vi mest effektivt kan påvirke adferd i en gitt situasjon.

Atyp + Bilkollektivet 🚗💨

Bilkollektivet er Norges eldste og største bildelingstjeneste, eid av medlemmene. Det er en non-profit organisasjon. Målet er å redusere antall biler og penger brukt på bil ved å tilby folk å disponere bil kun når de trenger det