Bufdir
6 sep, 2021

Tusen spørsmål til de tusen hjem

Ved utgangen av 2020 var det over 200 barn og unge som ventet på et fosterhjem. Samtidig vet vi at hele 17 % av nordmenn er positive til å bli fosterforeldre. Likevel er det mangel på fosterhjem i Norge. Utfordringen til Bufdir, Bufetat og landets fosterhjemstjenester er å få enda flere av de positivt innstilte til å ta engasjementet et skritt lenger. Vi må rett og slett få enda flere til å ta praten med sine nærmeste:
Kunne vi vært gode fosterforeldre?

Noen ganger er det enklere å svare på de små spørsmålene, enn det ene store.

Med kampanjen «Tusen spørsmål til de tusen hjem», ønsker Bufdir og Bufetat å starte en lang rekke samtaler i norske hjem. Derfor er strategien å plassere budskapet tett på situasjoner og steder hvor familien er samlet og oppfordre dem til å ta praten om nettopp de har rom for en til. De typiske situasjonene hvor de gode familiesamtalene oppstår kan være rundt frokostbordet, under middagslagingen, foran TV-en, på søndagsturen, i sofakroken osv.

Budskapene, som alle er formet som spørsmål, er skrevet for å fungere som helt uforpliktende oppfordringer til å ta en samtale om et tema som mange har tenkt på, men litt for få har snakket sammen om. Budskapene symboliserer all den hverdagsomsorgen som kreves av alle fosterforeldre og er «mindre skumle» enn det store spørsmålet «kunne du tenke deg å bli fosterforelder?» 

Kampanjen bruker tradisjonelle medier som TV, sosiale medier, online-video, display og søk. TV-kampanjen er lagt til lørdager og familieprogrammet «Skal vi Danse» på TV2, nettopp fordi vi håper at noen familier tar oppfordringen fra TV-reklamen og tar samtalen om hvordan hverdagen ville vært om de var en til. Display, sosiale medier og online-video brukes i flere deler av kundereisen.

Det er utviklet budskap med bred distribusjon som egner seg i en utforskende fase.

Det er utviklet budskap med mer målrettede budskap tilpasset de som aktivt vurderer å bli fosterforeldre, inkludert kontekstuelle plasseringer.

Og det er utviklet budskap på display og søk med tanke på å få de som er positivt innstilt, til å melde sin interesse eller å melde seg på et informasjonsmøte.

De tradisjonelle mediene leverer bra på dekning i en utforskende fase og TV leverer fint i en situasjon hvor familien samles og kanskje er klare for å ta praten vi ønsker.

For å komme enda tettere på situasjoner hvor familien er samlet, tok vi kontakt med en rekke forbrukerrettede selskaper, både nasjonale, regionale og lokale, og spurte om de ville låne bort litt av deres kommunikasjons­­flater til kampanjens budskap. Helt gratis.

De første samarbeidspartnere som har donert bort flater er First Price (Unil), McDonald’s og Adams Matkasse.

Jobben var å få flere til å ta praten. Det har vi klart!

32% av de som har sett kampanjen er interessert i å ta praten med de hjemme om det å være et fosterhjem.

Det tilsvarer potensielt 225.000 samtaler, som kan endre livet for mange barn, men også for de potensielle fosterfamiliene.

Kampanjen har vunnet en rekke priser innen kreativitet, media og strategi:

– 4x gull og 1x bronse i Gullblyanten
– 2x gull i Medieprisen
– 1x bronse i Eurobest
– 2x bronse i Cresta Awards
– 1x bronse i INMA Performance Awards
– 1x gull og 2x bronse i Max Marketing Mix

Her er flere resultater fra kampanjen:

%

Reklameliking

%

Troverdighet

%

Interessert i å kontakte Bufetat

%

Budskapsforståelse

%

Ønsker mer informasjon om fosterhjem

%

Økning i antall henvendelser

Ønsker du mer informasjon?

Marius Jensen

Andre arbeider fra Atyp:

Fjordlandfisering av proteintrenden

Fjordlandfisering av proteintrenden

Etterspørselen etter proteinrik mat økte, særlig blant yngre, en målgruppe Fjordland slet med å nå. Samtidig var kategorien dominert av pulver og barer. Det åpnet et tydelig rom for noen som kunne levere skikkelig gode proteinrike produkter enklere. Vi har laget kampanjen for Fjordlands nye proteinrike retter. Jobben vant bronse i ANFO Effekt.

les mer
Fra mange produkter til en merkevare

Fra mange produkter til en merkevare

Kategorien ferske ferdigretter har vokst kraftig siden 2005. Fjordland vokste også, men kraftig økning i konkurranse bidro til at markedsandelen krympet fra 85% til under 45%. For stort fokus på produkter, og for lite fokus på forbrukerbehov fragmenterte merkevaren. Ved inngangen til 2023 ble det iverksatt en stor snuoperasjon for å vinne tilbake tapte andeler.

les mer
Påskekrim med hjelp av ChatGPT

Påskekrim med hjelp av ChatGPT

Dette er en digital løsning der vi leker med ChatGPT. Jobben ble utviklet i en periode da stadig flere var i ferd med å ta i bruk verktøyet i sin digitale hverdag og rundt påsketider 2025 ville vi og Fjordland se om vi kunne bruke ChatGPT til noe gøy.

les mer

10 vitenskapelig dokumenterte snarveier til reklameeffekt

I Atyp er vi mer enn gjennomsnittlig opptatt av å skape effekt. Effekt handler i de fleste tilfeller om å påvirke adferd, og vi lener oss derfor mot adferdspsykologien for å hente kunnskap og inspirasjon til hvordan vi mest effektivt kan påvirke adferd i en gitt situasjon.

Karakterdreven historiefortelling oppnår vesentlig bedre oppmerksomhet enn forklarende reklame

Det er godt dokumentert at reklame rettet mot høyre hjernehalvdel i større grad engasjerer følelser, huskes bedre og derfor er mer effektiv på lang sikt enn reklame rettet mot venstre hjernehalvdel (Se f.eks. Orlando Wood, Lemon – how the advertising brain turned sour). I denne analysen ser vi på forskjellene i evne til å generere oppmerksomhet mellom filmer som aktiviserer henholdsvis høyre og venstre hjernehalvdel.

AI-verktøy i praksis: hva de er gode på – og når du bør bruke dem

AI-verktøy har blitt en naturlig del av arbeidshverdagen i markedsføring, analyse og rådgivning. Likevel ser vi i mange virksomheter at verktøyene brukes likt, selv om de er bygget for ulike formål. Dermed blir resultatet ofte ineffektiv bruk, der oppgaver løses med feil verktøy eller forventningene til leveransen er urealistiske.

Rikets medietilstand 2026

Hver januar gir Fifty5Blue (Kantar) oss et oppdatert bilde av medietrender og hvordan nordmenn forbruker medier. Her kommer vår oppsummering.

Mercedes-Benz har bursdag!

Hurra! I dag er det 140 år siden Karl Benz registrerte den aller første bilen, Benz Patent-Motorwagen.