Hjernen går stort sett på autopilot, og tar en rekke snarveier som kan utnyttes når vi ønsker å påvirke hva folk husker, føler og gjør. Nedenfor viser vi 8 måter vi kan utnytte disse snarveiene i måten vi presenterer budskap, og organiserer en valgsituasjon.
«The isolation effect»: Gjennom evolusjon har vi lært at det er lurt å legge merke til ting som stikker seg ut.
I autopilotmodus er hjernen ekstremt god på å filtrere bort alt som er typisk, mens den er tilsvarende god på å legge merke til og huske det som stikker seg ut. Effekten kalles «the isolation effect» (Shotton, 2023). Til tross for at det både er logisk og godt dokumentert at det lønner seg å stå ut, velger de fleste annonsører å utvikle kommunikasjon som ligner på det som er vanlig i sin bransje. På den måten skapes et kategorispråk eller et mønster for hvordan reklame ser ut i ulike kategorier. Og nettopp i dette mønsteret ligger det en mulighet til å gjøre noe som bryter med det forventede mønsteret og gjennom det vekker hjerner som stort sett går på autopilot.
Her er to filmer som leverer overraskende bra på mange av de typiske grepene i sin kategori. Som fokus på produktet og fristelse, men ellers er ganske atypiske.
Hvis man tenker at det er grenser for hvor mye man bør bryte med kategorispråket, så kan man jo ta en titt på det ekstremt suksessfulle mineralvannmerket Liquid Death.
Når vi skulle bidra til lanseringen av et helt nytt elektrikerbrand, med lite penger til distribusjon, men med mange rullende reklameflater rundt omkring i Oslo var det viktig at vi valgte en identiet som sto ut. Den nye kjeden har forresten vært en kjempesuksess.
«Banner blindness» er en utfordring for digitale kampanjer. Når Skatteetaten skulle få folk til å sjekke skattekortet med en heldigital kampanje, valgte vi å lage noe som tok de digitale formatene på alvor.
Employer branding er et område som er preget av svulstig kommunikasjon. Så når NAV trengte IT-hoder, valgte vi en helt annen vei.
