For mange voksne føles behovet for fosterhjem langt unna egen hverdag og eget nærmiljø. Paradokset er at det ofte er nettopp de voksne som allerede er en del av barnets liv som trengs aller mest. En nabo, en trener, en ansatt på skolen, noen i det lokale idrettslaget eller foreldrene til en venn. Hvis ingen i nærmiljøet stiller opp, må nemlig barnet flytte lengre unna, til et sted der alt blir nytt. Det er denne ekstra belastningen vi helst vil unngå.
Fosterhjemskommunikasjon handler som oftest om å gi et barn noe nytt: et nytt hjem, en ny familie, en ny trygghet eller en ny start. Denne kampanjen handler om det motsatte: Å bevare det som er bra i barnets liv. Og at fosterforeldre ikke trenger å komme inn og forandre alt. Noen ganger er det aller viktigste de gjør, å sørge for at det som er bra får fortsette som før.
Vi ville også gi barna en mer positiv rolle i kommunikasjonen denne gangen. Vi ønsket å vise at barn som trenger et fosterhjem, har de samme viktige relasjonene, interessene og tilhørigheten som andre barn.
Over tre dager filmet vi 12 ulike barn og unge i ulike settinger, både hjemme, på skolen og rundt i nærmiljøet. Bildene av disse hverdagsøyeblikkene har vi gitt headinger som gjør dem til små historier. Headingene følger en fast oppskrift og viser hva et fosterhjem i nærmiljøet kan bety i praksis.
Kampanjen består av online video, displaybannere og printannonser i fagpressen. I tillegg har vi laget plakater, roll-ups og annet lokalt materiell til bruk ute i de ulike regionene.
